Livet mitt akkurat nå
Tenkte jeg skulle være litt personlig, en liten stund her. Livet mitt har forandret seg betraktelig de siste to ukene. Fra å gå hjemme med barn og sulle og dulle til ut i full jobb og barnehage. Det har også vært en av mine verste uker. Å tilvenne et barn til barnehagen er mye verre enn en fødsel. Fødsel blir peanuts i forhold til dette. Å levere i fra deg det mest verdifulle du har til andre mennesker er ikke lett. Jeg har grått noen tårer, men etter at jeg har lukket døren bak meg. Vil ikke at snuppa skal se mine tårer. Er redd for at hun skal bli påvirket av meg. I går fikk jeg høre at hun er en typisk barnehageunge. Jeg ble glad for det. Men i dag ble det bare tull. En time i barnehagen og jeg måtte hente henne. Jeg hadde akkurat entret et møte og måtte bare returnere. Jeg fikk med meg noen muggne fjes, men akkurat det strunter jeg i. Snuppa er viktigere en jobben min. Men gud, så herlig det er å være i gang med jobb. Nå kan jeg faktisk ikke tenke meg et liv uten barnehage og jobb. Det føles godt.
5 kommentarer:
Tilvenning til barnehage går vel kanskje lettere for barnet, enn for mor? :-)
Men nå ser det ut som om du har klart å slippe separasjonsangsten litt. Bra for dere begge.
Begge mine elsker barnehagen. Spesiellt den største han har det definitivt mye bedre når han er i barnehagen og leker med de andre barna noen timer hver dag.
Vi voksne har også et større overskudd å gi til barna når vi har fått fred fra dem i noen timer.
Genese har helt rett i at tilvenningen ofte er verst for foreldrene.
Vi har hatt tre tilvenninger, og alle har gått helt knirkefritt. Så bare ta tiden til hjelp. Det ordner seg.
Jeg tror også at barna har godt av å være i barnehagen. Og spesielt hvis det ikke er så mange barn hjemme.
Før i tiden gikk jo ikke alle i barnehagen, men da var jo også langt flere mødre hjemmeværende på heltid. Ungene i gata var mange.
Her har de andre sagt ting så mye bedre enn hva jeg selv ville klare, så jeg nøyer meg med følgende: Søt unge!
B
Takk for tilbakemeldinger.
Jeg ser at hun trives godt. Det er som sagt mor som har de største bekymringene. Men det går sikkert snart over :-)
Legg inn en kommentar