Musikkblogg

Jeg har laget en musikkblogg, det har jeg lenge drømt om. Et sted hvor jeg kan plassere alt jeg er glad i.

Legges i dvale.

Bloggen legges i dvale til jeg finner tid til å skrive i den igjen.

Jeg kunne vært drapsmann

Dette er en histore jeg anbefaler alle å lese, spesielt de som jobber direkte med mennesker.

Link



Det ønsker jeg å si til alle, enten de er profesjonelle behandlere eller privatpersoner som møter barn med vanskelige tanker: Vis den lille ekstra varmen. Ta barnas tanker og problemer på alvor. Våg å være et medmenneske, så får kanskje noen hjelp i tide, før det går utfor stupet.

Dagens komiske..

Minner om muslimske fundamentalister

Link



Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk forbund, mener annonsørene er feige. Og han har lite til overs for kristenaktivistene som startet boikottaksjonen.

- Jeg synes disse kristenfundamentalistiske kreftene vi ser i sving nå minner mistenkelig om muslimske grupperinger som roper på sensur av kunstneriske uttrykk. Og det er svært trist at næringsdrivende er så feige at de bøyer av for denne formen for press, sier han til Dagbladet.no.

Har aldri vært mer enig i dette. Oppfordrer alle til å undertegne oppropet mot dette:


Link

Utdanningsnivået påvirker fødselen

Link

Kvinner med lav utdanning tar oftere keisersnitt enn høyt utdannede kvinner.

Men artikkelen sier videre:


Antallet kvinner med lav utdannelse har nemlig sunket drastisk siden 1967. Mens 22 prosent av kvinnene hadde ni års skolegang i 1967–76, var antallet bare fire prosent i 1996–2004. Antallet kvinner med høy utdannelse har altså økt, samtidig som andelen lavt utdannede blant de som tar keisersnitt, også har økt.

Ergo: kvinner med lav utdannelse tar oftere keisersnitt enn kvinner med høy utdannelse. Men på tross av dette øker andelen kvinner med høyrer utdanning, samtidig som andelen kvinner som tar keisernsitt fortsetter å øke?

Er dette fordi det er en trend? Jeg ble ikke så klok av denne analysen. Er andelen med lav utdannede høyere en andelen kvinner med høy utdannelse? Jeg trodde det var omvendt..

Mannen alle snakket om

Han gråt offentlig. Tenk det!


Link
Og jeg som ikke visste hvem han var.

Jeg er en drømmer.

Jeg drømmer mye, det har jeg gjort i mange år. Jeg drømmer sinnsykt mye. Det er først nå jeg begynner å erkjenne at det er så mye at jeg blir sliten av det. Jeg vet det høres rart ut, men ja, jeg blir sliten av det. Drømmene mine inneholder så mange elementer og så mye informasjon at jeg nesten er sliten når jeg våkner på morgenen. For mange år siden, da jeg var liten jente, hendte det at jeg blandet drømmer med virkeligheten. Dette husket jeg i dag, da jeg i et lite øyeblikk, akkurat gjorde det om igjen. Det er først nå, at jeg virkelig skjønte at det var en drøm, det som skjedde den gang. Litt oppstandelse ble det den gang, men jeg skjønner nå...

Men altså, dette er slitsomt...

Ja og nei vs mann og kvinne

Jeg har en liten teori, basert på personlig empiri som går ut på at mens kvinner tilhører ja-kategorien, så tilhører menn nei-kategorien.

Effektiv.

I kveld har jeg:
Vasket gulvet i stuen, kjøkkenet og gangen mens jeg snakket med en venninne på telefonen.
Bestilt 40 julekort på nett
Bestilt farsdagsgave på nett
Bestilt et digtalkamera på nett
Og drukket 2 Mack øl.

Her går det unna...

Fikk også presset avgårde en sms til søster som er i Roma: "e det nåkka liv der nede"...sikkert ikke...

Drømmemannen, finnes han?

Det er så mange jenter/damer som snakker om drømmemannen nå om dagen. Det forundrer meg litt på en måte, samtidig så har jo dette vært et jentetema i mange hundreår. Men jeg hadde trodd at den tid, hvor vi "voksne" damer snakket om "drømmemanen" lengst var forbi?
Jeg ser at mange blogger har debatter tema og muligens er jeg litt ute av dato, da der faktisk er 9 år siden jeg var på datingmarkedet. Men jeg har alikevel noen tanker om tema.


Som den store tilhenger at "Jakten på kjærligheten" på TV" så følger jeg med på tidenes koseligste eventyr. Ja, for jeg synes det er romantisk og koselig at mennesker finner hverandre. Det synes jeg. Men når damer på godt over 40 år (altså, ikke imot damer på over førr, er der om noen år selv.), sier at hun tror han er drømmemannen, så stusser jeg litt.
For hvem er drømmemannen? Jenter har en mal på denne mannen, og jeg vet, som alle andre, at denne mannen skal ha ganske mange gode egenskaper for å kunne kalles drømmemanne. Og man trenger ikke å leve så mange år for å tilegne seg erfaringer som kaster hypotesen om at drømmemannen finnes. Nå kan jo selvsagt dette brukes mot meg og si at jeg nok ikke har møtt mange flotte menn i mitt liv, men det har jeg. Menn er flotte, men de er menn - og forskjellige fra kvinner. Det er sjeldent jeg hører at menn snakke om drømmedame. Kanskje jeg har hørt det i fra gutter på 16 år, men da har drømmedamekonseptet vært fyllt med egenskaper som har med kropp og utseende å gjøre. Kvaliteter som har med personlighet å gjøre har vært fraværende.

Konseptete: DRØMMEMANNEN er jo helt klart fleksibelt i forhold til alder, kultur, sosial statur osv. Derfor inneholder begrepet ulike preferanser i forhold til dette. Ingen vet hvem han er, men bare at det er en type som innehar mange gode kvaliteter samt flott kropp og utseende.

P.s nå skal de sies at jeg nok er preget av mitt pragmatiske syn på livet. Aldri har jeg drømt om prinsen på hvit hest og aldri har jeg drømt om å stå hvit brud. Jeg er sikkert kynisk og kald, men jeg tror jeg mine holdninger stemmer overens med min virkeligheten. Drømmemannen finnes ikke, eller kanskje det bare er holdningen mine som er gærne. Kanskje drømmemannen finnes?

:-)

Hjemme bra, barnehage best

Slik føles det nå. Vi er hjemme begge to, syke. Her flyter det over av alt hun har klart å dra ut av skuffene, samt matsmuler overalt, klær ligger strødd utover gulvet. Leker hvor en du setter foten ned. Grin og syt, dagen lang.

Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men gud hvor jeg gleder meg til å gå tilbake til jobb.

Dagens lekse

Å være hjemme et år i permisjon har redusert meg noe kognitivt. Det tar lengre tid å sette seg inn i systemet og jeg må begynne helt på nytt. Derfor har jeg bestemt meg for å begynne helt fra skræts, altså bygge meg opp fra det helt elementære. Tenkte jeg skulle bruke bloggen min som del av prosjektet:

Oppgave 1:

Om språk og grammatikk (dette er månedens tema)

Grammatikk er læren som beskriver elementene et språk er oppbygd av og gir regler for hvordan de får kombineres. Grammatikken hører med til lingvistikken (språkvitenskapen).

Grammatikk handler om:


* Morfologi

Læren om hvordan ord er bygd opp, kaller vi morfologi. Du kan for eksempel lage et nytt ord av to andre: søle + vann = sølevann.

* Syntaks

Syntaks er læren om hvordan ord kan bli satt sammen til fraser og setninger.

* Fonologi

Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språket.

* Semantikk

Semantikk er vitenskapen om hva ordene betyr. Eksempel: Substantivet gang kan i følge Bokmålsordboka ha hele åtte forskjellige betydninger.

Litt humor:
"Det spesielle ved røntgenfotografering er at når man tar bilde av armene, så får man fram beina."


Lær deg dette før uken er omme, altså før søndag.

Å drikke røvin samme med svigerfar.

Vi snakker godt sammen, også når vi drikker rødvin sammen. Vi ble begge enige i at det viktigste nå var, at vi godt kunne dø, bare vi visste at barna våre hadde det godt.

Hmm, hørtes litt rart ut...men slik er det bare...

Å true med pistol

I dag opplevde jeg for første gang i mitt voksne liv en trussel med pistol. Jeg så ikke pistolen fysisk, men han truet med med den. Det var mye tøffere enn jeg hadde trodd. Først kjente jeg smerten i magen, så ble jeg helt skjelven. Slike ting spøker man ikke med. Om det var en spøk, vites ikke.

Har du ortoreksi?

Ortoreksi er en spiseforstyrrelse som innebærere at du er så opphengt i å spise sunt og riktig at det går på bekostning av din livskvalitet.

Selvfølgelig er det mange som har allergi eller intoleranse som gjør at de ikke tåler enkelte typer mat, men en ortorektiker lager ofte sin egen diett der for eksempel hvetemel er utelukket uten grunn. Det er ikke bra, for kroppen trenger et variert kosthold.


Her er typiske kjennetegn ved en ortorektiker:
• Personen er besatt av tanken på sunn mat.
• Personen tenker på dagens måltider minst tre timer hver dag.
• Ernæringsverdien i det hun eller han spiser er viktigere enn matgleden.
• Dietten personen går på gjør at det er vanskelig å spise ute.

Kilde:

Link



Så var det med å finne balansen i livet....

Det var ikke meg.

Link



Jeg har for 3-4 år siden konsekvent begynt å låse døren automatisk før jeg begynner å kjøre i denne gærne byen her.

: Småparanoid:

Tatt av kvinnen.

Tatt av Kvinnen" er en film om en manns møte med den kompliserte kjærligheten og den, om mulig, enda mer kompliserte kvinneligheten.

Har du ikke sett filmen, da bør du snarest få reva i gir. Den er fantastisk.

Det kan høres ut som en selvmotsigelse

..at jeg liksom ikke blir enig med meg selv.

På den ene siden blir jeg provosert av mennesker som blander seg inn i andre liv. F.eks. religiøse fanatikere. Den sorten er absolutt den verste. De tror de har patent på sannheten. Det innebærer at de med overbevisende tro (og helt seriøst) fortelle deg hvordan du skal leve livet på en ordentlig måte.

De vil fortelle deg hvordan du skal snakke, hvordan du skal gå kledd, hva du skal spise, hva du skal drikke og hva som er moralsk riktig. Jeg har en venninne som har en mann som er slik. Han forteller henne med jevnlige mellomrom at hun er en skitten kvinne fordi hun har hatt et forhold til en mann før han. Slike formaninger provoserer meg. Hvordan kan noen sette seg over andre slik?

Så på den andre side, savner jeg at folk bryr seg mer om hverandre. Bryr seg mer, og da tenker jeg på at vi virkelig mener at vi bryr oss. At vi engasjerer oss, ved å vise empati og forståelse. Så savner jeg nabokjerringa, som Gro snakket om. Barna er vårt felles "prosjekt" og vi, som voksne, må bry oss om alle barna. Ser vi et barn gråte, så bør vi stoppe og spørre hva som er galt.

Jeg sto i en bilkø en gang, i en av Norges største rundkjøringer. Det er flere ut- og innganger. Jeg lar øynene fare mens jeg sitter der, og der, på andre siden ser jeg en gutt som står å tråkker på en annen. Sinnet koker i meg, jeg har så lyst til å stenge av motoren og løpe, men jeg står på en helt annen øy. Jeg er ingen av dem som står i kø ved siden av gutten, som bryr seg. Det løser seg opp foran meg, og jeg må kjøre videre. Jeg vet ikke hvordan det går. Men jeg angrer virkelig på at jeg ikke stoppet bilden på nærmeste bensinstasjon og går tilbake for å se etter gutten. Jeg angrer veldig mye på det. Men neste gang, ja da stopper jeg og da blir jeg skikkelig forbanna. Jeg savner at de voksne bryr seg, bli gjerne forbanna når du ser unge som er slemme mot hverandre, slik setter inntrykk og det viser at vi bryr oss og at vi er gode rollemodeller.

Jeg skal skjerpe meg mye.

Alex er død

Den verdensberømte papegøyen Alex er død, 31 år gammel. Alex ble kjent gjennom sin deltagelse i studiene til forsker Irene Pepperberg. Ved å lære papegøyer å snakke har hun brukt dem til å vinne ny kunnskap i kognitiv psykologi.

Gjennom treningen avslørte Alex evner som forbauset og imponerte alle. Han kunne telle, han hadde humor, han uttrykte følelser som kjedsomhet, frustrasjon og kjærlighet, og han kunne beskrive objekter ved hjelp av farger og former. Kvelden før han døde, så Alex på Irene Pepperberg og sa: "Vær snill, ser deg i morgen. Jeg elsker deg."

Kilde: Bekoff, M., e-mail 11. september 2007 & The Alex Foundation.